Media whore

The point of most blogs is to shamelessly relate stories about you, yourself and you, correct? So I'm allowed?

I'm in the paper again. This time it's seriously all about me. I was nervous for this article to come out--you never know how people interpret what you say...but this guy did a good job! I don't think he made a fool out of me in the slightest! Relief.

Full av Volume og energi

- Hei! Jeg er Lisa. Jeg må bare bestille noen varer først. Går det fint? Vil du ha kaffe? Melk eller sugar?

Av:

Tore Svensrud

Publisert fredag 10. juni 2011 kl. 06:00.

Sist oppdatert torsdag 09. juni 2011 kl. 12:23.

• 
• 
• 
• 

Lisa Gilbert sprudler nesten over av energi når hun kommer inn døra på Volume på Østre torg mandag denne uka. Den daglige lederen på Hamars nye amerikanskinspirerte restaurant og bar har lagt bak seg ei helg med 50 arbeidstimer. Men hun virker ikke trøtt. Humøret er det heller ikke noe å si på, til tross for at Volume ikke kunne tlby gjestene mat søndag kveld.
– Det gikk så mye mat i går. Det var helt vilt. Det var tomt for nesten alt. Jeg har aldri sett så mye folk i Hamar. Søndag er jo egentlig en rolig dag, men det var fullt her også midt på dagen. Vi måtte stenge kjøkkenet rundt sju. Det ble litt frustrasjon blant noen av dem som satt her, men de fleste reagerte positivt. De som kom senere synes det var hyggelig at vi hadde hatt så mye besøk, selv om de ikke fikk noe annet enn drikke, forteller amerikaneren Lisa på klingende norsk.
Så tar hun telefonen og ringer en leverandør. Bestiller mer vin. Det finnes knapt en desiliter igjen.
Hun setter seg og rekker og si at hun er takknemlig for at så mange vill prøve den nye restauranten før telefonen ringer. Bordbestilling, allerede to timer før det åpner på en regntung mandag. Lisa tar i mot og sier velkommen før hun leverer telefonen til kokken som også har kommet på jobb.
– Jeg var litt bekymret da vi var ferdige i går. Det ble litt lengre ventetid enn det vi ønsker. Kjøkkenet er ikke stort nok når det står 60 personer utenfor og skal ha mat samtidig. I tillegg funket ikke kassa.Jeg trodde det var vi som var susete og gjorde feil. Det var litt spennende ei stund. Men jeg er veldig stolt over det vi fikk til. Jeg er så fornøyd med de ansatte, Det var mye stress, men alle klarte å holde roen. Og på kjøkkenet jobbet de som helter, sier Lisa.
– Jeg er lettet nå. Gleder meg til å komme inn i rutinene. Det var ekstremt bra i helga, med både ølfestival og fotballturnering i byen. Vi kan ikke forvente at det blir slik hver dag, men det er gøy at så mange ville prøve oss, konstaterer hun.
Målet til eier Hai Hang og Lisa er å skape mer liv og røre i sentrumskjernen. Etter den første helga, kan vi ihvert fall si at de er på god veg.

Jenta fra staten Washington på vestkysten av USA hadde egentlig sett for seg et liv som diplomat i Sør-Amerika, men livet kan være fullt av tilfeldigheter og nå er hun daglig leder på Volume i en liten by i Norge.
For bare noen få år siden studerte Lisa spansk og “global studies” på Pacific Lutheran University i Parkland, Washington. Der traff hun Lars fra Tynset.
– Vi ble fort venner og litt mer. Da han måtte reise hjem, ville vi ikke gjøre det slutt. Meningen var at jeg skulle besøke ham den sommeren, men det er dyrt å reise, så jeg måtte jobbe litt først.
Høsten 2008 dro hun til Norge.
– Jeg var mye mer forelsket enn jeg først skjønte. Plutselig var jeg bare her. Jeg tenkte ikke på at det kunne gå galt, sier Lisa.
Lars var trainee i Hamar og derfor har paret havnet her. Nå har han fått jobb i Norsk Tipping og Lisa på Volume. Paret har bosatt seg på Børstad.
– Det er ingen nordmenn som skjønner at jeg flyttet hit. Men jeg er fra en by som er mindre enn Hamar. Jeg er ikke fra en Hollywood-film. Jeg synes ikke det er så anderledes her, bare litt kaldere, sier hun.
Lisa er fra Poulsbo, som ligger ved Liberty Bay i Kitsap County. Under folketellingen i 2000 hadde byen 6813 innbyggere.
– Poulsbo? Det høres da nesten norsk ut!
– Ja, det er det. Det kalles “little Norway”. Jeg husker fra jeg var liten at det alltid var masse norske flagg i byen i mai. Vikingfest feires det også. Jeg trodde det var normalt, men jeg skjønner jo nå at det er veldig norsk. Da jeg tok med Lars hjem så kjøpte vi lefse på bakeriet. Du kan ta rosemalingskurs der og Sons of Norway er der. Jeg tror de snakket norsk der fram til 2. verdenskrig, men det må du sjekke om er riktig, sier Lisa.
Det gjør vi, og det stemmer. Poulsbo ble grunnlagt av norske og andre skandinaviske nybyggere på 1880-tallet. Frem til andre verdenskrig var norsk hovedspråk i Poulsbo. Under andre verdenskrig ble det bygget arbeiderboliger for arbeidere ved verftet Puget Sound Naval Shipyard og befolkningen i Poulsbo ble mer enn tredoblet over en kort periode, og mer blandet.
Selv har ikke Lisa norske aner, men mora til hennes stemor er norsk. Lisa føler seg hverken spesielt amerikansk eller norsk.
– Jeg er nok mer en verdensborger. Jeg er flink til å tilpasse meg.
– Hva er forskjellen på nordmenn og amerikanere?
– Jeg liker ikke å generalisere. Hvis jeg må si noe må det være at amerikanere er mer utadvendt, noen er ekstremt utadvendte. Mange vil kanskje si på grensen til det falske. En mellomting er kanskje det beste. Jeg håper jeg er blitt en mellomting, sier Lisa og ler.
– Ser du for deg et liv i Norge?
– Ja! Jeg tenker ikke på noe annet sted.
– Jeg trives i Hamar. Jeg er lei av å høre at Hamar er en ghost town (spøkelsesby. red. anm.). Det er rart at folk sier sånn og ikke gjør noe med det. De som klager sitter ofte hjemme. Gå ut og skap liv, sierLisa.
– Men jeg ser at det er behov for en restaurant til. Hamar er ikke så kjedelig som noen skal ha det til. Mener du det, er det din egen skyld. Det skjer masse her. Det er hva du gjør ut av det, som teller, sier Lisa bestemt
– Folk skapte liv her i helga. Det er folk som lager liv i Hamar. Gå ut og nyt byen, oppfordrer restaurantsjefen.

Som nevnt var det ikke daglig leder på en restaurant i Hamar som var livsplanen til Lisa, men når hun først kom hit og måtte tjene penger, var det kort vei til servitøryrket. Hun hadde jobbet med det samme USA og da Hai Hang trengte servitører på Valuta og Victoriahaven, ble Lisa ansatt.
– Hai så nok med en gang at jeg var en ledertype, for han spurte om jeg kunne tenke meg å drive et eget sted. Da svarte jeg kontant nei, uten å tenke mer over det. Da han lyste ut denne stillingen og ville at jeg skulle søke, så fikk jeg lyst. Jeg hadde tro på konseptet og har så mye bra å si om Hai. Jeg har egentlig aldri visst hva som var min livsplan, så det var greit å få hjelp til å ta et valg, sier hun selvironisk.

Amerikanske Lisa snakker bortimot flytende og perfekt norsk. Hun lærte språket kjapt.
– Nordmenn er veldig flinke til å snakke engelsk. Det var negativt for meg, så jeg startet et prosjekt hjemme der vi bare skulle snakke norsk. Lars var veldig tålmodig med meg. Da steg nivået kjempemye. Men jeg er ikke ferdig, og bare vent til jeg blir sliten. Da kommer det mange amerikanske ord, sier hun.
Etter å ha stått på hele helga, nærmest døgnet rundt, burde vi kanskje ha hørt langt flere engelske gloser denne morgenen, men Lisa bare gleder seg til en ny dag på jobb.
Nå kommer det også en servitør til på jobb. Friske grønnsaker ruller også over dørstokken på Volume. Hverdagen er her.

Når Lisa ikke jobber, spiller hun fotball. Lisa er back på Brumunddals andredivisjonslag.
– Vi rykket opp i fjor. Da vant vi alt. Nå taper vi alt. Men vi har seks spillere skadet, forklarer Lisa.
Hjemme i USA spilte hun også softball og basket, men nå er det fotballen som gjelder for 24-åringen.
– Jeg har alltid vært opptatt av idrett. , sier Lisa.
Hun synes det er godtt å koble av. Virkelig bruke kroppen. Trå til skikkelig. Akkurat som hun gjør når hun skal servere sultne hamarsinger.